Flyhistorisk Museum Sola · Sivile fly
de Havilland DH.114 Heron 1B
de Havilland DH.114 Heron er et engelsk passasjerfly fra 1950. Flyet kunne ta 17 passasjerer og er beregnet på kortdistanseflygninger. Flyet er en videreutvikling av de Havilland DH.104 Dove fra
1945. Sammenlignet med forgjengeren er de Havilland DH.114 litt lengre i skroget og har fire motorer i stedet for to.
Den første versjonen av flyet hadde fast understell, det vil si at hjulene ikke kunne trekkes inn i flykroppen. Senere fikk flyet opptrekkbart understell. Marsjfarten var forholdsvis lav, men flyet var robust og godt egnet til å lande på landingsstriper uten fast dekke. Flyet ble eksportert til rundt 30 land til tross for at det bare ble produsert i 149 eksemplar.
NORSK BRUK
I Norge ble flytypen brukt av fire flyselskap. Braathens SAFE, Vestlandske Luftfartsselskap, Nor Flyselskap AS og Fjellfly. Braathens SAFE var et av de første flyselskapene som tok flyet i bruk. De kjøpte seks slike fly og ble en av verdens største brukere av flytypen.
Braathens SAFE ble etablert av skipsrederen Ludvig G. Braathen i 1946. Mange av rederiets skip gikk mellom havner i Asia og Sør-Amerika, og det var vanskelig å få byttet mannskap. Løsningen ble et eget flyselskap som kunne transportere skipsmannskap mellom Norge og rederiets anløpshavner i fjerne himmelstrøk. SAFE er forkortelsen for South American and Far East Air Transport. I 1954 fikk SAS monopol på utenriksruter og Braatens SAFE måtte avvikle ruteflygningene til fjerne himmelstrøk. Skipsrederen ønsket likevel å fortsette sitt luftfartseventyr, og løsningen ble å satse innenriks i stedet. Det var da han kjøpte Heron-flyene.
Flyene manglet trykkabin, og de fløy i en høyde på mellom to og tre tusen meter. De hadde små krav til landingsstripene og annen infrastruktur. Flyenes anvendelighet førte til at flytypen ble kjent som «Luftbussen». Innenriksrutene til Braathens SAFE ble en stor suksess og flyene fra de Havilland ble snart for små. På slutten av 1950-tallet ble de byttet ut med Fokker F.27 Friendship.
MUSEETS EKSEMPLAR
Museets fly er fra 1953 og tilhører den første produksjonsserien uten opptrekkbart understell. Flyets første eier var Garuda Indonesian Airways. De brukte flyet på rutene mellom Jakarta og de viktigste byene og øyene i Indonesia. Etter tre år ble flyet solgt til Field Aircraft Service i England. Fra 1957 ble det brukt av Morten Air Service. I 1972 ble flyet kjøpt av Fjellfly, men de gikk konkurs like etter. På midten av
1980-tallet ble flyet kjøpt av Flyhistorisk Museum Sola og det ble museets aller første fly. Flyet ble restaurert, malt i fargene til Braathens SAFE og gitt registreringen LN-PSG. Det er fremstilt som flyet med serienummeret 14002, som ble brukt av Braathens SAFE mellom 1952 og 1957.
Spesifikasjoner
- Type
- Kortdistanse passasjerfly
- Første flygning
- 1950
- Lengde
- 14,8 m
- Vingespenn
- 21,8 m
- Høyde
- 4,8 m
- Vekt, tom og maks
- 3700 / 6100 kg
- Motor
- 4x DH. Gispy Queen 30 Mk.2
- Motorytelser
- 4x 250 hk
- Toppfart
- 295 km/t
- Rekkevidde
- 1475 km
- Besetning
- 2x flyger
- Passasjerkapasitet
- 17
- Opphavsland
- Storbritannia
- Museumsnummer
- FMSG2010.10.01
- Prosjektleder
- Harald Storli, Kjell Naas
- Dugnadstimer
- 1136
