Flyhistorisk Museum Sola · Sivile fly
Douglas DC-6B Cloudmaster
Museets Douglas DC-6B Cloudmaster ble brukt av Braathens SAFE fra 1962 til 1971, og hadde i denne perioden Sola som hovedbase. Da flyet vendte tilbake til Sola for godt 2. juni 2020, kom det med en besetning på tre pluss to passasjerer og 24 hunder. Flyet startet fra Fairbanks i Alaska og fløy til Yellowknife i Canada hvor det mellomlandet. Deretter fløy det 18 timer i strekk fra Yellowknife til Sola. Dette var nok siste gang et passasjerfly med fire stempelmotorer krysset Atlanteren.
Douglas DC-6 ble utviklet på midten av 1940-tallet. SAS tok flytypen i bruk i 1948. Dette var det første SAS-flyet med trykkabin. Senere kom det i flere forbedrede versjoner. Det finnes også i en militær versjon: C-118 Liftmaster, og i fraktversjonen DC-6A.
B-versjonen er et rent passasjerfly og fløy første gang i 1951. SAS bestilte sine seks første av i alt 14 DC-6B i mars 1951. I 1962 kjøpte Braathens SAFE flyet som står her. Det var det første av selskapets sju DC-6B. Året før hadde de kjøpt et DC-6A/C. Det var en kombinert frakt- og passasjerversjon som selskapet brukte fram til 1965. Braathens SAFE brukte DC-6B fram til 1973.
Det tekniske vedlikeholdet på flyene ble foretatt av Braathens tekniske base her på Sola. Gjennom 1960-tallet var DC-6B svært viktig i oppbyggingen av det norske innenriksnettet med flygninger mellom Oslo, Stavanger, Trondheim og Ålesund. Flytypen ble også brukt i den voksende chartertrafikken til Syden og til ad hoc-flygninger til resten av verden.
MUSEETS EKSEMPLAR
Museets DC-6B ble laget av Douglas Aircraft Company i Santa Monica, California i 1958. Første eier var Cathay Pacific Airways i Hong Kong. I 1962 kjøpte Braathens SAFE flyet. I juni 1971 ble flyet solgt til Saga Norsk Flytjeneste på Torp. Selskapet byttet i 1972 navn til Troll Air. De fløy blant annet for Kirkens Nødhjelp med hjelpesendinger til Bangladesh. I 1972 ble flyet solgt videre til det belgiske flyselskapet Delta Air Transport. Der fløy det frem til 1976 da det ble solgt videre til det canadiske flyselskapet Conair Aviation 47. Her ble det bygd om til brannslukningsfly. I 1996 ble flyet solgt til Everts Air Cargo som har sin hovedbase ved Fairbanks i Alaska. Herifra opererer selskapet en flåte store og robuste fraktefly som i hovedsak flyr forsyninger til ulike utposter dypt inne i Alaskas villmark. Mange av disse stedene kan bare nås via grusrullebaner.
FLYETS SISTE REISE
Ved utgangen av 2019 ble flyet tatt ut av operativ teneste etter 61 år. Samme år fikk Jærmuseet penger til å kjøpe flyet. Midlene kom fra Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart. Men prosjektet med å få flyet hit viste seg å være vanskelig. Kjøpsavtalen var inngått i dollar. Under koronapandemien i 2020 steg dollarkursen, museet hadde ikke lenger nok penger og kjøpet ble hevet. Men så oppstod en merkelig situasjon som berget prosjektet.
Den norske hundekjøreren Thomas Wærner hadde nettopp vunnet det prestisjetunge hundesledeløpet Iditarod da han ble sittende fast i Alaska på grunn av flyrestriksjoner under koronapandemien. En ny salgsavtale med flyeieren Everts Air Cargo som innebar redusert pris, sammen med midler fra Wærners hovedsponsor, fikk flyet hjem til Norge. Vilkåret for sponsormidlene var at hundene og en av hundehandlerne hans skulle få være med Wærner hjem. Dette ble avslutningen på et langt anskaffelsesprosjekt som en gruppe pensjonister fra Braathens hadde startet et tiår tidligere. Målet deres var å få flyet tilbake til Norge da det gikk ut av operativ tjeneste.
Spesifikasjoner
- Type
- Langdistanse passasjerfly
- Første flygning
- 1951
- Lengde
- 32,2 m
- Vingespenn
- 35,8 m
- Høyde
- 8,7 m
- Vekt, tom og maks
- 25 000 / 49 000 kg
- Motor
- 4x Pratt & Whitney R-2800
- Motorytelser
- 4x 2500 hk
- Toppfart
- 510 km/t
- Rekkevidde
- 4800 km
- Besetning
- 2x flyger, 2x kabinansatt
- Passasjerkapasitet
- 99
- Opphavsland
- USA
- Museumsnummer
- JÆG2020.115.001
- Prosjektleder
- Ole Johan Berg
