He 115-dagboken

10. februar 2015

· Metoder og teknikk

Tor Arthur Andreasen har en omfattende erfaring med å ta vare på objekter som er hentet opp fra sjøvann. Etter å ha hatt ledelsen av arbeidet med å heve Heinkel He 115, har han også konservert noen deler som tilhører flyet.

Lagring av deler

Det er i dykkermiljøet en vanlig praksis å lagre sjøobjekter i glykol. Dette i påvente av at en kan begynne å arbeide med delene.

Det er deres erfaring at glykolen har en rekke nyttige egenskaper som gjør den godt anvendelig til denne typen bruk. Glykol har bl.a. kapillaregenskaper som er sammenlignbar med vann. Den vil derfor relativt raskt trekke inn i mellom sammenføyninger. Der bidrar den til å tynne ut eventuelle saltkonsentrasjoner. Glykol har en stor affinitet mot vann, men fordamper ikke. En redusert fordampning av fukt fra en sammenføyning, vil redusere en videre oppkonsentrering av eventuelle korrosive forbindelser. Over tid vil osmoseprosess gjøre at eventuelle salt eller syrekonsentrasjoner migrerer ut gjennom glykolen.

De har også gode erfaringer med at gjengeforbindelser som holdes fuktige ved hjelp av glykol, ikke setter seg fast. De har også gode erfaringer med lakkerte objekter, som har ligget flere år i glykol, uten at dette ser ut til å ha skadet lakken. Derimot har de erfart at noen at noen gummityper blir myke ved lagring i glykol.

Når delen er klar for videre arbeid vaskes glykolen enkelt bort ved hjelp av ferskvann.

Demontering av deler

Neste steg i en preservering er å demontere et objekt, så langt som det er praktisk mulig, uten å påføre dette skader.

Fjerning av korrosjonsprodukter

For å løse opp korrosjonsprodukter har de hatt som en en vanlig praksis å legge delene i en syre i ca. 15 minutter. Typen syre som er brukt er igjen avhengig av formen for korrosjonsprodukter som en ønsker å fjerne.

Er materialet aluminium bruker de ofte 85 % eddiksyre. Denne syren er dessverre svært illeluktende-, alternativt buker de en 30 % sitronsyreløsning.

Cooler cleaner er en snill rustløser. Den produseres av DPI, og består av ca. 30 % sitronsyre. Den brukes vanligvis i en 10- 50 % blanding. En fordel med dette produktet kan være at den løser opp rusten slik at den ikke felles ut andre plasser, samt at materialet ikke ruster videre mens det ligger i syren, slik at metallet forblir blankt etter behandling.

Er det maling eller lakk som en ønsker å ta vare på, brukes ofte en 10 % oksalsyre. Dette er en snill syre som likevel fungerer godt ved fjerning av rust og diverse avleiringer.

Valget av syre vil også være avhengig av typen korrosjonsprodukter som en ønsker fjernet. Dersom en ønsker å fjerne kalk kan en velge en litt brutal behandling i en sterk syre, som f.eks. 50 % fosforsyre. Denne vil effektivt fjerne kalk, og vil vanligvis ikke skade metallet nevneverdig. Men det er viktig at en rett etter syre behandlingen er nøye med å vaske bort alle syrerester.

Til å vaske av syrerester etter behandlingen i syrebadet brukes det ofte i dykkermiljøet et produkt som heter Blue Gold. Dette er et produkt som er snilt mot aluminium.

Syrene som brukes er vannløselig og blander seg med korrosjonsprodukter.

Fjerning av salt

Etter at prosessen med å fjerne korrosjonsprodukter er ferdig, praktiserer de ofte å koke delene 1 time i vann. Dette for å bidra til å redusere mengden av restsalter som er igjen i materialet.

Fordamping av fukt

Etter at en er ferdig med syren er neste skritt å få fordampet det som måtte være av fukt i materialet. Dette gjøres ofte ved å varme delen opp til 120° celsius. I denne temperuren ligger delen i ca. 1 time.

Konserverende produkter

Siste skritt er å påføre delens flater et konserverende produkt. Her bruker dykkerne ofte bivoks, alternativt en våpenolje, Lanolin eller en annen olje med gode konserverende egenskaper.

Konservering av deler fra Heinkel He 115

Tor Arthur har konservert ferdig en Walther signalpistol og et skilt fra den ene vingeroten.

Signalpistol
Signalpistolen ferdig konservert

Signalpistolen ble først lagret i glykol, og deretter demontert og vasket i 85 % eddiksyre / 30 % sitronsyre. Delene ble så kokt i vann i ca. 1 time, og deretter tørket i en ovn i 120° c i 1 time. Den ble til slutt satt inn med en våpenolje, og levert tilbake til Museet.

Skilt fra vingerot ferdig konservert
Skilt fra vingerot ferdig konservert

Skiltet fra vingeroten har en del korrosjonsskader. Først ble dette lagret i glykol. Det ble deretter lagt i en 85 % eddiksyre i ca. 15- 20 minutter for å få vasket vekk korrosjonsprodukter. For å redusere mengden av saltrester i materialet, ble det så kokt i vann i ca. 1 time. Skiltet ble deretter varmet opp til ca. 120° c i ca. 1 time for uttørking av restfuktighet. Til slutt ble det duppet i flytende bivoks, og levert tilbake til prosjektet.

Ned under kan du se et bilde av en aluminiumsdel som er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.
En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

På det neste bildet vises en tilsvarende aluminiumsdel som den på bildet ovenfor. Denne delen har vært lagret tørt, og er ikke gitt den samme behandlingen som den tilsvarende delen på bildet ovenfor.

En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.
En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.

Alle innleggene i He 115-dagboken · Heinkel He 115B · Flyhistorisk Museum Sola

Hopp til innhold
—

Flyhistorisk Museum Sola

Vi tar vare på fly ingen andre tok vare på.

Norges første flyplass, i drift siden 1937. Flyene her er gravd opp av sjøen og bygd opp igjen av frivillige.

Douglas DC-6B Cloudmaster
Flyhistorisk Museum Sola
42objekter i samlingen
1937flyplassen åpnet

Planlegg besøket

Åpningstider,
billetter og omvisning

Åpningstider, billetter og hvordan du finner fram.

Åpningstider

Finn fram

HangarSola Prestegårdsveg 170
720 BrakkeSola Prestegårdsveg 160
Åpningstider og billetterJærmuseet, som driver museet
flyhistorisk@jaermuseet.no
47 77 60 20
Omvisning, medlemskap, frivillig og annetVenneforeningen
venneforeningen@flymuseum-sola.no
BilletterKjøpes i inngangen
OmvisningBookes her på nett
TilgjengelighetHangaren er på ett plan
Kart over Sola prestegardsveg. Hangaren er merket H og 720 Brakke er merket B, rett nord for Tanangervegen.

Åpner i Google Maps. På iPhone: hangaren · 720 Brakke

Hva skjer

Arrangementer
og aktiviteter

Det som skjer i og rundt hangaren — og hvordan det gikk.

Framover

Slik gikk det

Samlingen

Hvert fly har
en historie

Søk i samlingen, filtrer på type, og åpne et objekt for museets egen beskrivelse.

Opplev

Museet, også
før du kommer

Fire måter å bli kjent med samlingen på skjermen — og to av dem gjør besøkende til bidragsytere.

Tidslinje · 1937 til i dag

Kart over hangaren

Quiz

5 tilfeldige av 100 spørsmål fra flysamlingen, Flygebladet og museets historie.

Bidra

Hjelp oss å identifisere

Arkivet har tusenvis av bilder uten navn, sted eller årstall. Kjenner du flyet, personen eller hangaren? Da vet du noe vi ikke vet.

Din historie

Jobbet du på Sola? Fløy du med Braathens? Husker du krigsårene? Fortell — historiene blir en del av samlingen.

Spør museet

Svar på det
folk faktisk spør om

✈

Museumsverten

Svarer om museet, samlingen og besøk

Restaurering

Arbeid som
måles i år

Verkstedet er museets hjerte. Her er prosjektene — og slik kan du støtte dem.

Bli fadder for et fly

Fadderordningen finansierer deler, materialer og verktøy. Du velger objektet.

Aktuelt

Nytt fra
hangaren

Skrevet av dem som står i verkstedet.

He 115-prosjektet

Restaurerings­dagboken

Heinkel He 115 8L+FH ble hevet fra Hafrsfjorden i 2012. Dagboken følger arbeidet med å konservere og bygge opp flyet igjen, innlegg for innlegg.

Dagboken er skrevet av Stein Rosengren og He 115-prosjektet, og ble først publisert på heinkel115.com.

Flygebladet

Medlemsbladet,
med fast adresse

Hvert nummer får sin egen side — som kan lenkes, søkes i og leses på telefonen.

Nr. 8 · 2026 · 28. august · 12 sider

Fra sommerferie til rekordår

«Venneforeningen er nå tilbake fra et for de fleste velkomment avbrudd for ferie, og nå er arbeidet i full gang på restaureringsprosjektene.»

I dette nummeret: arbeidet på Taylorcraft gjennom ferien, tårnet som fyller seg med tidsriktig interiør, Fly- og militærhistorisk dag, Jet Stream fra Kjevik, portrett av Ole Johan — og besøkstallene som ligger an til nok et rekordår.

Frivillige

Museet drives
av folk, ikke budsjett

Museet drives av frivillige — i verkstedet, i utstillingen og bak kulissene.

Hva trenger vi hjelp til?

Bli med

Du trenger ingen bakgrunn fra luftfart. Mekking, guiding, arkiv, foto, snekring, kafé, IT — eller bare gode hender en lørdag i måneden.

Om oss

Stiftelsen og
venneforeningen

Gjestebok

Har du vært innom? Skriv gjerne en hilsen — den publiseres etter moderering.

Styret

Valgt av årsmøtet i venneforeningen. Org.nr. 993465623. Trykk Send melding for å skrive til én i styret — eller Sak til styret for å nå hele styret.

Ole Johan Berg
Styreleder
Stein Løken Clason
Sekretær
Terje Kristiansen
Kasserer
John Olav Molin
Styremedlem
Stein Rosengren
Styremedlem

Kontakt oss

Velg det som passer — meldingen sendes rett til oss, og du får en kvittering.